Den store gylte-tråden

Denne tråden er for generelle diskusjoner om gylter. Diskusjoner om enkeltarter holdes i de respektive trådene som finnes her: https://sano.norwegianforum.net/h329-gylter

Her kommer bilder av en gylteart som sannsynligvis aldri får sin egen tråd, Novaculops halsteadi, eller Halsteads sandgylte. Denne fisken er nært beslektet med dragegylte og har mange av de samme karakteristikkene, dvs at den ikke er helt reef-safe, gjemmer seg i sand, og kan endevende et akvarium under jakten på mat.





Mer her: http://reefbuilders.com/2014/11/28/awesome-fish-spotlight-pugnacious-novaculops-halsteadi/

Cirrhilabrus claire:

En bra artikkel i ReefBuilders om mottak og hold av et harem av Macropharyngodon vivienae: http://reefbuilders.com/2014/12/29/reef-nuggets-4-macropharyngodon-notes-maintaining-harem/

En del av informasjonen i denne artikkelen er sikkert overførbart til andre leopardgylter samt andre harem-holdende og sand-sovende gylter som arter i slektene Pseudojuloides, Anampses m.m.

En annen bra artikkel i ReefBuilders om atferd hos Paracheilinus og Cirrhilabrus-gylter: http://reefbuilders.com/2014/10/20/reef-nuggets-3-fairies-flashers-notes-wild/

Som for andre gylter blir disse født som hunner. Yngelen vil søke skjulesteder i revet nede blant steiner og koraller. Der vil de søke etter artsfrender og danne stadig større grupper. De vil også søke sammen med gylter fra nærliggende slekter slik at man ofte ser forskjellige Paracheilinus-gylter gå sammen i større grupper.

Internt i denne gruppa er det mye rivalisering og etterhvert vil en dominerende hunn komme frem. Hun vil deretter begynne å utvikle seg til hann, ved at hun endrer atferd, endrer utseende, og utvikler mannlige kjønnsorganer. Endringene i utseende inkluderer som oftest kraftigere farger og muligheten til å "flashe". "Flashing" vil si at den raskt kan endre fargene sine, og når dette skjer samtidig med at den spiller opp finnene, kan det være et imponerende skue.

Hannene "flasher" både for å skremme vekk andre hanner men også for å vise hunnene at han er nettopp en hann, og at han er villig til å parre seg med dem. Å vise at han er en hann er viktig for det antas at hannene selv kan ha vanskelighet med å skille hunnene fra nærliggende slekter fra hverandre, og siden man ofte har grupper bestående av hunner fra flere slekter, kan dette være viktig.

At man finner forskjellige arter i samme gruppe fører også til at hybridisering er vanlig, og følgende hybrider er dokumentert:

P. flavianalis x P. filamentosus; P. mccoskeri x P. attenuatus; P. angulatus x P. lineopunctatus og Cirrhilabrus solorensis x C. cyanopleura.

Cirrhilabrus-hybrider er ikke like vanlige som Paracheilinus-hybrider da hunner fra førstnevnt slekt ikke like ofte går i grupper med forskjellige arter.

Filmen under viser mye av atferden beskrevet i denne posten:

En kjapp introduksjon til de forskjellige slektene av gylter som man finner i saltvannsakvarier:

Halichoeres.
Dette er de tryggeste gyltene man kan ha. De er ofte å finne til salg, mange av artene er fargerike, de blir sjeldent større enn 15 cm i lengde, de er stort sett fredelig og blir sjeldent plaget av andre fisker, de er robuste, lette å få til å spise, og tolerante mot sykdom. De kan derimot angripe svært små ornamentale reker og andre små virvelløse dyr de finner på stein og vil kunne desimere bestanden av småkryp i akvariet, og de må ha sand å sove i.

Paracheilinus.
Små gylter (som oftest mindre enn 10 cm i lengde), ofte nydleige farger på hanner, og stort sett fredelige. En annen positiv ting med disse gyltene er at de er planktonvorer, dvs at de lever av mat de finner i vannsøylen. De vil dermed ikke nappe på småkryp de finner på LS og i sanden.

Cirrhilabrus.
Nært beslektet med Paracheilinus og deler mange egenskaper med dem. Hanner kan være mer aggressive enn gyltene beskrevet over ovenfor artsfrender og lignende fisker; ellers er de ganske sky og kan mobbes av andre aggressive fisker. De er også beryktet for å hoppe ut av akvarier.

Wetmorella.
Små gylter som lett blir mobbet av andre aggressive fisker, noe som kan føre til at de holder seg i skjul og dør pga sykdom eller sult. De liker å lete etter småkryp på LS og sand, men vil også raskt venne seg til preparert fór.

Anampses.
Mange av artene i denne slekten er nydelige, men de kan være vanskelige å få til å spise.

De andre slektene inneholder fisker som enten er for aggressive, sjeldne, sensitive, eller for store for de fleste akvarier, inkludert slektene Coris og Novaculichthys.

Kilde: http://www.tfhmagazine.com/saltwater-reef/feature-articles/the-best-wrasses-for-the-marine-aquarium-full-article.htm

Den forrige oversikten sa ingenting om slekten Macropharyngodon (leopardgylter). Dette skyldes nok at den kan være vanskelig å få til å spise samt at den tåler frakt dårlig. Uansett, når den først har kommet i gang i et akvarium er det en fantastisk fisk.

Her er et bilde av munnen til en leopardgylte (M. bipartitus) men dens sære "hals-tenner" som er særegne for denne slekten:

Føder gylter levende eller legger de egg?
Har en Halichoeres chloropterus som magen buler skikkelig på.

Håkon wrote:Føder gylter levende eller legger de egg?
Har en Halichoeres chloropterus som magen buler skikkelig på.

Gylter legger egg, ja. Er vel bare haier som føder levende?

For det første er det vel en hann du har (gylter som går alene i et kar pleier å utvikle seg til hanner), for det andre blir den vel ikke gravid uten en make? Så dette er nok noe annet enn en graviditet. Høres ut som en sykdom av noe slag.

Trond Erik wrote:

Håkon wrote:Føder gylter levende eller legger de egg?
Har en Halichoeres chloropterus som magen buler skikkelig på.

Gylter legger egg, ja. Er vel bare haier som føder levende?

For det første er det vel en hann du har (gylter som går alene i et kar pleier å utvikle seg til hanner), for det andre blir den vel ikke gravid uten en make? Så dette er nok noe annet enn en graviditet. Høres ut som en sykdom av noe slag.

Jeg har vist lest for mye om reker og larver i det siste. Wrassen har ikke hatt den så veldig lenge og den viste tegn allerede da jeg fikk den. Noen tanker om hva det kan være av sykdom?

Håkon wrote:

Trond Erik wrote:

Håkon wrote:Føder gylter levende eller legger de egg?
Har en Halichoeres chloropterus som magen buler skikkelig på.

Gylter legger egg, ja. Er vel bare haier som føder levende?

For det første er det vel en hann du har (gylter som går alene i et kar pleier å utvikle seg til hanner), for det andre blir den vel ikke gravid uten en make? Så dette er nok noe annet enn en graviditet. Høres ut som en sykdom av noe slag.

Jeg har vist lest for mye om reker og larver i det siste. Wrassen har ikke hatt den så veldig lenge og den viste tegn allerede da jeg fikk den. Noen tanker om hva det kan være av sykdom?

Jeg har ikke peiling på sykdommer, men det finnes noe som heter "dropsy" og skyldes en bakteriell infeksjon. Dersom dette er tilfellet vil det kanskje kunne behandles med medisin.

Flere bilder av vakre men sjeldne gylter:

En artikkel i ReefBuilders om Paracheilinus-gylter i Triton Bay på West Papua: http://reefbuilders.com/2015/03/16/hybrid-flasher-wrasses-abound-at-triton-bays-flasher-beach/

Paracheilinus-gylter kalles "flasher wrasser" på engelsk (har dere forslag til norsk navn på disse?) og navnet skyldes at hannen kan endre farger raskt som del av kurtisen. I tillegg reiser de rygg- og gattfinnene som ofte har sterke farger.

Artikkelen beskriver hybrider av disse gyltene, noe som er veldig utbredt på denne lokaliteten.


Hybridhann av P. cyaneus x P. flavianalis


Hybridhann av P. nursalim x P. flavianalis

Film fra kurtise:

Rosa gylter? Jepp, minst tre arter i Haliocheres-slekten har hanner som blir rosa:


H. melasmapomus.


H. trispilus.


H. pallidus.

Labropsis polynesica, en gylte som (antageligvis) for første gang er fanget for akvariehobbyen:



Se flere bilder og les mer og denne fisken her: http://www.advancedaquarist.com/blog/the-tahitian-gold-flake-wrasse-is-a-real-head-turner

Gyltefamilien er komplisert stor. En av slektene er Bodianus med 44 arter. De fleste Bodianus-gylter er ikke egnet korallrevsakvarier, men så har du en gruppe av Bodianus-gylter som er mye mindre og langt mer fredelige, de åtte artene som tilhører Trochocopus-underslekten. Følgende artikkel tar for seg disse artene og beskriver deres geografiske utbredelse: http://reefbuilders.com/2015/04/14/distribution-trochocopus-subgenus-range-extension-neopercularis-complex/

ReefBuilders har tatt på seg oppgaven med å beskrive Cirrhilabrus-gyltene (Fairy Wrasses) i en serie av artikler. Den første ble publisert i dag og tar for seg slektskapet i denne betydelige slekten med beskrevne 48 arter: http://reefbuilders.com/2015/05/05/fairy-wrasses-review-genus-cirrhilabrus/

Jeg skal bare oppsummere noen av poengene i denne artikkelen, og anbefaler dere alle om å lese hele artikkelen for utfyllende informasjon.

Til tross for at det er 48 beskrevne arter er antallet reelle distinkte arter antatt å være langt høyere, og artikkelforfatteren anslår at det antageligvis er minst 60 forskjellige arter. Dette skyldes dels at havene ikke er tilstrekkelig kartlagt og at fisker som man har trodd hører til én art egentlig er to eller flere. I tillegg er artsdefinisjonen litt uklar slik at det er usikkert om to populasjoner som er forhindret fra krysning er to forskjellige arter eller egentlig bare atskilte populasjoner fra samme art.

Ved å studere utseende på Cirrhilabrus-gylter fordelt ut over havene, er det tydelig å se hvordan de har evolvert til å innta forskjellige nisjer, og man kan utfra likhet følge evolusjonssteg.

Figuren under viser et hypotetisk slektstre over 10 grupper av gylter som inneholder antatte nært beslektede slekter. Den er basert på intet annet enn farger og kroppsform, og er dermed sannsynligvis ikke 100 % korrekt.



Generelt er Cirrhilabrus-arter lite morfologisk distinkte. Vanlige karakteristikker for å skille arter som antall finnestråler, mengde skjell, antall gjeller, osv, er lite egnet. Heller ikke juvenil utseende er til mye hjelp. For øyeblikket er det flere genetikere som studerer slektskapet innen denne slekten og figuren vil forhåpentligvis korrigeres og bli mer nøyaktig når DNA-studier har blitt utført.

Følg med for de neste artiklene i denne serien!

En ny Cirrhilabrus-gylte har nettopp blitt beskrevet: C. marinda.

Den er svært lik C. condei, som bildene under viser:


A, B og C viser C. marinda, D, E og F viser C. condei.

Mer om denne fisken her: http://reefbuilders.com/2015/05/07/cirrhilabrus-marinda-cryptic-species-fairy-wrasse-similar-condei/

Andre artikkel i Reef Builders ambisiøse serie om Cirrhilabrus-gylter er nå ute: http://reefbuilders.com/2015/05/08/fairy-wrasses-lubbocki-group/

Tema for denne artikkelen er gyltene i den såkalte lubbocki-gruppen. Dvs gyltene C. lubbocki, C. flavidorsalis, C. adornatus, C. cenderawasih, C. walindi og C. marjorie. Disse seks gyltene er gruppert sammen under artikkelforfatterendes antakelse om at de er nært beslektet på grunn av utseende og farger. Mer spesifikt har hanner fra disse artene røde og hvite fargetoner, mens hunner er alle rosa/røde uten striper eller markeringer bortsett fra en enkel falsk øyeflekk ved haleroten. For å skille hunnene fra hverandre må man se på kontekst, f. eks hvor de er fanget (dette går bra for alle arter bortsett fra C. lubbocki og C. flavodorsalis som har overlappende geografisk utbredelse.

Artikkelen beskriver så hver av disse seks artene i detalj.

I tredje artikkel er det lunatus-gruppen som blir studert nærmere. Denne gruppen består av fiskene C. lunatus, C. johnsoni, C. brunneus og C. squirei, samt noen lignende fisker.

Figuren under viser artikkelforfatterens antatte slektskap mellom disse artene.



Artikkelforfatteren har valgt å gruppere disse artene sammen på bakgrunn av enkelte likheter. Disse er sammenfattet i bildet under.



Alle artene blir behørig presentert i artikkelen og sjeldne krysninger blir også diskutert. Les hele artikkelen her: http://reefbuilders.com/2015/05/13/fairy-wrasses-lunatus-group/

Reef Builders har en liten artikkel om de artige tennene som kjennetegner gylter i slektene Anampses og Macropharyngodon: http://reefbuilders.com/2015/05/15/leopards-tamarins-show-teeth/

Anampses: https://2img.net/h/i624.photobucket.com/albums/tt328/SoulMonster/anampses-2.png

Fjerde artikkel i Reef Builders serie om Cirrhilabrus-gylter: http://reefbuilders.com/2015/05/20/fairy-wrasses-lanceolatus-group/

Denne gangen er det lanceolotus-gruppen som blir presentert. Denne gruppen består av følgende arter: C. rubrisquamis, C. blatteus, C. lanceolatus, C. jordani, C. earlei, C. sanguineus, C. roseafascia og C. claire.

Det antatta slektstreet for disse artene er vist på figuren under:


Det som kjennetegner disse gyltene er vist på figuren under, med oversikt over utseende på hunnene vist underst:

Og nå, bathyphilus-gruppen!: http://reefbuilders.com/2015/05/27/fairy-wrasses-bathyphilus-group/

Den lille gruppen består av artene Cirrhilabrus bathyphilus, C. nahackyi og C. cf. bathyphilus ("cf." betyr "til sammenligning" og brukes om arter som ikke har blitt beskrevet vitenskapelig og ikke har et eget artsnavn, men som ligner på en annen art).

Artikkelforfatterens antatta slektstre for disse tre artene:


Typiske kjennetegn ved artene i denne gruppen:

En ny Pseudojuloides-art har blitt vitenskapelig beskrevet, P. zeus. Arten finnes i Micronesia og er det 13. medlemmet til denne slekten av torpedo-formete gylter.



Les mer om arten her: http://reefbuilders.com/2015/05/31/pseudojuloides-zeus-species-pencil-wrasse-micronesia/

Scotturum-gruppen av Cirrhilabrus-gylter: http://reefbuilders.com/2015/06/09/fairy-wrasses-scottorum-group/

Denne lille gruppa består bare av artene C. scottorum, C. cf. scottorum og C. melanomarginatus.

Bildet under viser det antatte slektskapet mellom disse artene:


Og bildet under viser kjennetegn ved gylter i denne gruppen:


Som vanlig gir også artikkelen en inngående beskrivelse av artene i gruppa.