Amakusaplana acroporae

Norsk navn på sykdommen: AEFW.
Engelsk navn på sykdommen: AEFW (Acropora Eating FlatWorms)

.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Amakusaplana er en slekt av fritt-levende flatormer i familien Prosthiostomidae.

.:UTSEENDE:.
Korallparasitten Amakusaplana acroporae er  liten (~ 6 mm) og dermed vanskelig å se alene på grunn av kamuflasjen som gjør at den går i ett med korallen den lever av, men de forskjellige symptomene på en AEFW-infeksjon blir mer og mer tydelige etter hvor alvorlig infeksjonen er. Det første man ofte ser er bitemerker på koraller, dvs områder med lysere farge der korallen har mistet vev og det underliggende korallskjellettet er blottet. Disse merkene vil øke i størrelse og bli mer og mer tydelige. Ved å studere korallene nærmere kan man oppdage klumper av brune egg. ofte på på undersiden av sidegrener der også flatormen foretrekker å skjule seg. Et annet symtom på en A. acroporae-infeksjon er at korallen mister evnen til å fluorisere.

De individuelle flatormene er kamuflert til å gå i ett med korallen den lever på. Dette gjør den ved å spise korallvev og dermed få i seg korallens zooxhantellae, noe som gir den en lignende farge som korallen.

.:ATFERD:.
A. acroporae antas å være en obligat korallivor, dvs at den utelukkende lever av koraller og da har hele sin livssyklus knyttet til koraller. Egg-klumpene den legger på korallen består av 5-90 egg der hvert av dem kan gi opphav til 3-7 individer, og disse eggene legges på bart korallskjelletti nærheten av levende korall-vev. Eggene klekkes etter 21 dager. De nyklekkete larvene kan svømme men vil typisk ikke bevege seg langt fra moderkorallen. De nyklekkete flatorm-larvene har ikke zooxhantellae.

Voksne A. acroporae er ganske stasjonære, og ett individ ble observert i 5 uker mens den holdt seg innenfor et område på bare 5 cm på korallen den levde på.

.:NÆRING OG LYS:.
Til tross for at A. acroporae inneholder zooxhantellae fra korallen den beiter på, har det blitt vist at den ikke får i seg energi via denne symbioten. Symbiontene er antatt å bare ha nytte som kamuflasje for flatormen for at den skal gå i ett med korallen den lever på (studier har vist at flatormene dør etter 5-7 dager i fravær av korall, hvilket impliserer at de ikke får energi fra symbiontene). Dette indikerer at A. acroporae ikke kan sultes ihjel ved å mørklegge karet.

A. acroporae har spesialisert seg på Acropora-koraller, og en studie har vist at den foretrekker visse arter framfor andre: A. valida > A. millepora > A. pulchra > A. polystoma > A. yongei > A. gemmifera > A. microphthalma > A. tortuosa. Dette er ikke en fullstendig liste, det er kjent at A. acroporae også vil kunne leve av andre Acropora-koraller.

.:BEKJEMPELSE:.
Den beste måten å unngå en AEFW-infeksjon er ved å dyppe alle innkommende Acropora-koraller ved mottak, holde dem i karantene i minst 3 uker (til alle egg har klekt), og deretter dyppe igjen får å drepe alle nyklekkete egg. I tillegg bør krallene studeres nøye før innsetting slik at ikke åpenbart syke koraller eller koraller med egg-klumper settes inn.

Har man fått en infeksjon i akvariet bør alle Acropora-koraller fjernes og dyppes og gjennomgår karantene. Akvariet bør være helt fritt for Acropora-koraller i en periode på to måneder slik at alle A. acroporae sultes ut. Dersom dette er upraktisk har akvarister lært seg å leve med A. acroporae ved at korallene jevnlig utsettes for kraftig strøm (for å fjerne egg og flatormer) som så kan spises av gylter og andre fisker som har spesialisert seg på å leve av mindre virvlløse dyr som flatormer.