Halichoeres garnoti

Norsk navn: Gulhodegylte.
Engelsk navn: Yellowhead wrasse og Neon wrasse.

.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Halichoeres er en slekt av gylter med 82 arter. De fleste blir i utvokst størrelse mellom 12 og 15 cm i lengde, men enkelte fisker kan bli større, som f. eks H. hortulanus som kan bli 25 cm og H. podostigma og H. chloropterus som kan bli 18 cm.

I likhet med gylter fra Macropharyngodon-slekten har de fleste voksne Halichoeres-gylter intrikate og ofte fargerike bånd på hodet og gjellelokk. Disse båndene er ofte mer markerte hos hanner enn hos hunner (bortsett fra hos H. rubricephalus der båndene ikke er å finne hos hannen men er tilstede hos hunnen).

Halichoeres-gylter er svært aktive fisker som stadig er på jakt etter små, bentiske virvelløse dyr. De vil kunne spise flatormer og andre problemdyr, men ikke regn med at de vil fjerne alle. De vil også kunne spise rørmark og andr børstemarker, mindre, ornamentale reker, og små snegler (som f. eks Stomatella). Heldigvis er de ikke interessert i muslinger og kotall-polypper, så de er hovedsaklig revs-trygge i de fleste saltvannsakvarier. De er som oftest svært enkle å venne til preparert fór og vil spise alt som tilbys.

De regnes også som svært hardføre og overlever ofte parasitt-utbrudd, toksiner, og dårlig vannkvalitet. De må ha dyp sandbunn for å sove i samt gjemme seg dersom farer truer. Sanda bør være finkornet uten harde, skarpe gjenstander som kan kutte opp fisken når de brøyter seg ned i sanda.

Generelt bør Halichoeres-gylter gå alene da de kan utvise territoriell aggresjon mot artsfrender. De er vanligvis ellers fredelige mot andre fisker.

.:UTSEENDE:.
Som ung er Halichoeres garnoti gul med en horisontal lyseblå stripe. Ettersom de utvikler seg til hunner blir bakre del av kroppen mørk, av og til med blå skygger, og gul buk. To korte, bølgende, mørke linjer strekker seg ut fra bakre del av hvert øye. Når hunner utvikler seg til hanner blir hodet og fremre del av kroppen gul, bakre del blir sølvgrå og et vertikal, svart bånd separerer fremre del og bakre del. Hanner beholder linjene ved øynene. Som utvokst kan hannen av denne arten bli 19,3 cm i lengde.

.:ATFERD:.
H. garnoti er en aktiv og fredelig fisk som vil tilbringe tiden sin på aktiv jakt etter mat. Den er territoriell ovenfor artsfrender og det anbefales å bare holde én per kar. Den har også blitt sett være aggressiv mot kjevefisken Opistognathus aurifrons, mobbe dem og bruke hulene deres.

I likhet med mange andre gylter er de protygonose hermafroditter og hanner vil ha et harem med flere hunner. Dersom hannen skulle falle fra vil den dominante hunnen utvikle seg til å bli ny hann over en periode på noen uker, men hun vil begynne å oppføre seg som en hann umiddelbart blant annet ved å gjennomføre falske gytinger I naturne finner man den i grupper eller alene.

I likhet med en del andre gylter antas det at den vil den sove begravet i sand. Den vil også søke tilflukt i sanda dersom den skremmes. På grunn av dette anbefales det at man har finkornet sandbunn, og da gjerne minst 5 cm i tykkelse.

.:MATVANER:.
H. garnoti lever av forskjellige virvelløse dyr, som muslinger, skalldyr, mindre krabber og børsteormer. Den har blitt sett i assosiasjon med Pseudupeneus maculatus og Mulloidichthys martinicus som graver i substrat og dermed åpenbarer forskjellige dyr som gylten kan snappe til seg.

.:SYKDOM:.

.:OPPDRETT:.

.:VANSKELIGHETSGRAD:.
På grunn av aktivitetsnivået og størrelsen bør H. garnoti helst ha minimum 700 liter.