Draculakutling (Stonogobiops dracula)

Norsk navn: Draculakutling.
Engelsk navn: Dracula goby.

Denne kutlingen fikk navnet sitt i 1970 årene da den bet fiskeforsker Roger Lubbock i fingeren mens han dykket etter fisker utenfor Seychellene. Arten var til da ikke vitenskapelig beskrevet. Dette led til oppdagelsen av fiskens "vomerine" tenner, og dermed til opprettelsen av den nye slekten Stonogobiops, og dens første art, S. dracula.

.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Stonogobiops er en slekt av kutlinger (eng: gobies) som inneholder 7 arter. Et vanlig kjenntegn på kutlinger er fravær av svømmeblære og laterallinje, men sanse-groper rundt hodet som kompenserer for den manglende laterallinjen. Kutlingerlegger også egg som festes til substrat og hos de fleste kutling-arter vil både far og mor vokte over eggene.

Stonogobiops kjennetegnes ved å ha "vomerin-tenner", dvs tenner som er festet til vomer-benet i overmunnen. Enkelte andre kutlinger-arter utenfor Stonogobiops-slekten har også slike tenner, men de er svært forskjellige utseendemessig fra Stonogobiops-kutlinger. I tillegg har Stonogobioder, i motsetning til de fleste andre kutlinger, svømmeblære. Denne benyttes til å holde seg noen få cm over substratet og hula dens. De skiller seg også fra sine nærmeste slektninger, arter i slekten Cryptocentrus, ved å ha et annerledes mønster av porer på hodet og færre sanse-papillaer. De fleste stonogobioder har hvit bakgrunnsfarhe med diagonale svarte bånd, men det finnes unntak som S. yasha og S. larsonae.

Stonogobioder kalles ofte "rekegobyer" eller "watchman gobyer". Dette skyldes at de lever i symbiose med reker i slekten Alpheus (pistolreker). Kutlingen kan ikke selv grave hule men får hjelp av reka til dette. Samtidig vilkutlingen holde utkikk mot farer, noe som kommer reka til gode som nesten er blind.

Hula er vanligvis 2-3 cm i diameter, kan gå 15 cm under substrat-overflaten og strekke seg opp til godt over 1 meter i lengde. Den har vanligvis én inngang. Hver gang reka må dytte sand og debris ut av hulen lager den fysisk kontakt med kutlingen ved hjelp av antennene sine. Dersom fare truer vil kutlingen vibrere bukfinnene sine og dermed advare reka som vil ta skjul i hula. Dersom faren kommer nærmere vil kutlingen også søke skjul. Både reka og kutlingen kan rømme inn i hula på langt mindre enn 1/10 sekund.

Hver natt vil reka dekke til inngangen av hula for å hindre predatorer i å komme inn. Hver morgen vil kutlingen sprenge seg ut av hula og reka vil begynner på arbeidet med å rekonstruere åpningen. Så snart dette er gjort vil reka begynne å lete etter mat. Hunn-kutlingen vil legge eggene sine i hula.

Stonogobioder finnes som oftest som et etablert par, og gjerne også sammen med et par av pistolreker. Kutlingene vil ta maten sin fra vann-søylen. Når den er utenfor hula er den konstant på utkikk etter mat og predatorer. Maten vil typisk være zooplankton. Kutlingen vil bevege seg opp til 60 cm fra hula for å ta mat, men umiddelbart skynde seg tilbake.

Det er ikke mulig å skille hanner fra hunner på utseende.

Akklimatisering til fangenskap er en langsom prosess for stonogobioder, og man kan forvente å ikke se mye til fisken de første månedene. Den vil ikke trives sammen med aggressive fisker, både fordi de vil skremme stonogobioden slik at den holder seg i skjul, men også fordi de vil ta all mat.

.:UTSEENDE:.
Stonogobiops dracula er hvit med svarte (egentlig mørkerøde, med rødt sentum), diagonale bånd med, som oftest, tynnere, (lysere) røde bånd mellom. Individer fra Seychellene har mye rødere bånd enn individer fra Maldivene. Den har gult hode, men graden av dette kan variere fra individ til individ. Den kan bli opp til 7 cm i lengde som fullt utvokst.

.:ATFERD:.
S. dracula vil bare inngå symbiose med pistolreka A. randalli i naturen. De kan være kresne på hvilken reke de vil bo med, så det er ikke enkelt å parre opp reke og fisk på egenhånd, det beste er å kjøpe fisk og reke som har blitt fanget sammen.

De er relativt sky fisk som vil forsvinne inn i hula si dersom store eller aggressive fisker nærmer seg.

Fisker i handelen er ofte i dårlig kondisjon (noe som antas å skyldes måten de fanges på Maldivene). Og de kan være vanskelige å få til å spise.

.:MATVANER:.
S. dracula spiser zooplankton i naturen, men vil spise alt av passende størrelse som kommer forbi hula. Flak-fór vil egne seg godt.

.:SYKDOM:.

.:OPPDRETT:.

.:KILDER:.
https://www.reefs.com/blog/2015/07/27/week-of-stonogobiops-monday/

.:VANSKELIGHETSGRAD:.
Dette er en relativt enkel og fredelig fisk, men mange er i dårlig forfatning etter shipping fra Maldivene. Pass på at fisken ser bra ut og spiser før den kjøpes. Den vil ikke trives i mange akvarier der det er aggressive fisker. Den egner seg best i dedikerte oppsette sammen med pistolreke, gjerne uten andre fisker eller bare sammen med andre rolige og passive fisker. Den er liten og holder seg i ro og kan derfor egne seg for nanoakvarier.